Fundraising for lokale organisasjoner

av Marius Hammer, daglig leder i Knif Fundraising

Fundraising for lokale organisasjoner Er du aktiv i en liten lokal organisasjon som trenger flere gavekroner? For eksempel et idrettslag, en menighet, et leirsted eller et korps? Da har du kanskje erfart at det er vanskelig å få gode råd. Fundraisingboka har fokus på de store organisasjonene med mange ansatte fundraisere, og konsulenten skal ha klekkelig honorar for å hjelpe. Denne bloggen er ment for å gi deg hjelpen du er på jakt etter, raskt, enkelt og gratis. Der er nemlig vesensforskjell på en liten og en stor organisasjon. Den lille organisasjonen er noe av det fineste vi har i Norge, og det er ikke få dugnadstimer som legges ned for å kunne gjøre noe godt for samfunnet rundt. Og der er mange. Over 50.000 stykker faktisk. Hva er så en liten organisasjon i denne sammenheng? Jo, tipsene jeg kommer med her passer aller best for organisasjoner hvor «alle kjenner alle». Altså hvor tillit og motivasjon for å være med i arbeidet i stor grad handler om at man kjenner og har tillit til ledelsen, de frivillige og arbeidet som gjøres. Vanligvis finnes organisasjonen nær der deltakerne bor.

Tipsene

1. Tillit: Siden «alle kjenner alle» er tillit en nøkkel. Tillit til ledelsen, til arbeidet og til planene organisasjonen har. Fordi gjennomsiktigheten er så stor, er det viktig å arbeide med tilliten til arbeidet. Snakk med, svar på spørsmål, gå i dialog. Om gjengen du skal samle inn penger fra har tillit til organisasjonen går innsamlingsarbeidet mye lettere.
   
   
2. Fokus: Om folk tenker seg godt om, vet de at organisasjonen trenger penger, og sikkert også flere penger. Likevel er det ikke mange nok som gir. En årsak til det er fokus. Om dere har et konkret og kortvarig behov som må finansieres (for eksempel: Vi trenger 25.000 kroner til nye instrumenter i korpset), så kan dere med fordel lage en tidsavgrenset aksjon. Er behovet langsiktig (for eksempel at menigheten trenger flere fastgivere), bygg det inn i års rytmen: For eksempel en fastgivermåned hver høst.
   
   
3. Enkelt: Det må være enkelt å gi. Og kravene til hva som er enkelt blir strammere og strammere. Å oppgi et kontonummer er for mange et for stort steg, det krever litt innsats å logge inn i nettbanken, klippe og lime kontonummer, godkjenne med kodebrikke, etc. En skal helst kunne gi på under 30 sekunder, der og da. Kanaler som Vipps, SMS-donasjon og bankkort (ved fysisk terminal) er gode alternativer. Til tidsbegrensede aksjoner er crowdfunding et godt verktøy, for eksempel tjenester som bidra.no og www.spleis.no.
   
   Tilsvarende bør det være enklest mulig å melde seg som fastgiver, der og da. Det er en terskel å skulle sende en mail og melde seg på, eller opprette i egen nettbank. Jeg anbefaler at også små organisasjoner har et databasesystem, hvor giveren enkelt via nettet med få tastetrykk blir fastgiver. Der finnes mange slike gode systemer i Norge, for eksempel www.solidus.no og www.cornerstone.no.
   
   
4. Fellesskap og glede: Du kommer ikke særlig langt ved å skrive et behov og et kontonummer på nettsiden. Skap fellesskap og glede rundt innsamlingen. Feir sammen hva dere ønsker å oppnå (det dere samler inn til), og gjør det Kan dere ha bålfest i fjæra og selge overprisede grillpølser, lage salsafest med band og det hele på lokalet, eller noe helt annet kreativt og morsomt? Eller kan kollekttalen være noe litt annerledes og morsomt, eller skal e-nyhetsbrevet inneholde en film hvor styrelederen synger en utfordring til å gi? Ha fokus på hva dere ønsker å oppnå, men gi det litt fellesskap og glede. Folk skal forstå at dere trenger penger og ha lyst til å gi.
   
   
5. Budskap: Siden «alle kjenner alle» så gjør vi noen ganger feilen at vi glemmer at ikke alle egentlig er helt på innsiden. At de ikke har alt vi gjør - og hvorfor – helt lengst fremme i pannebrasken. Derfor er det viktig å formulere et budskap som alle kan forstå – og bli motivert av.
   
   En god disposisjon for et slik budskap kan være:
   
   
   1. Issue: Hva er problemet vi ønsker å løse – og hvorfor er det viktig? Eksempel: Noen i korpset mangler uniform.
   2. Action: Hva gjør vi med problemet – på hvilken måte er vi løsningen? Eksempel: Vi samler inn penger for å kjøpe uniformer.
   3. Impact: Hva skjer om vi klarer å løse dette sammen – hva blir effekten? Eksempel: Når vi har samlet inn 15.000 kroner har vi nok til at alle har uniformer.
   4. Urgency: Hvorfor haster det at jeg skal gi – hvorfor kan det ikke vente? Eksempel: Om 14 dager skal vi på korpsfestival og alt må være på plass til da.
      
      

Lykke til med innsamlingen!