Hvis verden er en scene

...

ved Eldbjørg Ukkelberg Rønneberg tekstforfatter, Knif Fundraising

Scene: Verden
Fiende: Verdens ondskap
Helt: ?

Shakespeare sammenlignet livet med en scene, der vi spiller ulike roller. Kjære fundraiser, du driver også med historiefortelling, og du ønsker at historien skal ende godt.  I dag skal vi prøve å få finne vår helt, og få den opp på scenen.

Hva er en helt? En helt er en karakter med et oppdrag, som bruker ressursene sine til å bekjempe det vonde. Er du ikke enig i at fundraising trenger helter?

Men det er ikke du som leser her som er helten. Ikke i dag. Selv om jeg tror du spiller en viktig rolle.

Det er i alle fall ikke meg, tekstforfatteren, her jeg sitter og skriver om hvordan andre redder verden (Egentlig bruker jeg mye mer tid på visking enn på skriving. Jeg drikker te og visker bort. Ikke så heroisk).

Hva med organisasjonene? Organisasjonene er flinke til å redde verden. Det er det de driver med, hver på sin måte. Nei, det er ikke den historien du skal fortelle.

Det er feltarbeideren, læreren, redningsmannskapet eller legen som eier hendene som utfører dåden. Ja, de er virkelig helter. Mange vil gi penger til en sånn helt. Men faktisk er det én helt vi fundraisere vil ha enda lengre frem på scenen.

For hvem gjør dåden mulig? Giveren

Giveren er helten

Giveren har motivasjonen som skal til for en slik rolle. Den ønsker å gjøre verden til et bedre sted. For oss betyr det at historien vi lager må presentere en fiende som giveren ønsker å bekjempe. En helt ønsker en god sak, som oppleves relevant.

Giveren krever å vite hvilke våpen som skal brukes i kampen mot fienden.  Er det fotballer, medisiner eller skolebøker? Presenter en realistisk, konkret løsning som faktisk gjør en del av verden bedre for noen. Noe giveren kan se for seg og har råd til å betale for.   

Det kan godt hende giveren er for sjenert til å komme på scenen. Vi må gjøre noe for å styrke selvtilliten. La oss vise frem hvilke store ringvirkninger «det lille» giveren gjør, faktisk har. Sportsutstyr til et sårbart barn kan gi nytt håp for fremtiden. Medisinene redder liv. Utdanning kan endre den enkeltes fremtid, og til og med få land ut av fattigdom.

Det er trolig at giveren føler seg for liten til rollen. Du må kanskje rekke hånden mot giveren og invitere den på scenen. Hvordan?

Bruk det magiske ordet

Skriv til giveren på en personlig måte, som inviterer giveren til å bli med på det aktuelle prosjektet.  Mennesket har et medfødt behov for å bli sett og bekrefta. Hver giver ønsker å kjenne at akkurat «min» hjelp kommer til nytte. 

Og om du glemmer alle andre ord i dette blogginnlegget, ber jeg deg huske ett:

D U

Ordet «du» utfordrer giveren til å ta ansvar. Har du opplevd spørsmålet «Er det noen som kan stille til valg i dugnadskomitéen»?... Noen ble plutselig veldig opptatt av noe på gulvet, og tenker «Noen sier sikkert ja…».

Det er ikke uten grunn at dedikerte lærere bruker sommerferien til å lære seg navn, eller at barnehagelærerne setter seg på huk foran fireåringen. Personlig og direkte kommunikasjon er viktig for å lage god kontakt og for å utfordre til deltakelse.

Kvantitet – men ikke uten kvalitet

Det kan selvsagt hende at potensielle givere blir irritert av slik direkte språk, som prøver å gi inntrykk av at «jeg» kjenner «deg». Det blir i alle fall jeg, når telefonselgere sier med samme tone som en venn: «Hei Eldbjørg! Hvordan har du det? Jeg skal ikke selge deg noe, altså…»

Det nytter ikke å strø det magiske ordet vilkårlig utover, det må ha sammenheng med virkeligheten. «Du» uten troverdighet som å strø sukker på bederva mat. Ingen av giverne er så store helter at de kurerer ensomhet, kreft eller fattigdom alene, men de kan faktisk være med på det. Og det er det vi bør kommunisere.

Så lenge det er troverdig, er det nesten litt komisk hvor mye vi liker å høre om oss selv før det blir for mye av det gode.

Så ta en kvantitativ kontroll av teksten din. Hvor ofte dukker ordet «du» opp? Og hvor ofte bruker du navnet på organisasjonen? La giveren stå i sentrum; bruk «du», «deg», «din», «ditt» aktivt, i stedet for å formulere alt organisasjonen har fått til selv. For hvis organisasjonen klarer alt selv, trengs ikke giveren.

Selvskryt er ikke spesielt tiltrekkende. Men vi smelter litt når vi selv får skryt.

Rollelisten er klar

Scene: Verden

Fiende: Verdens ondskap

Helten: Giveren

Be organisasjonen sette seg blant publikum for å applaudere. Rollen som helt går til giveren.  
Klarer du å overbevise giveren til å tre opp på scenen?