Åja, du skriver tiggerbrev?
Spørsmålet jeg fikk av en bekjent, minte meg på at mange er skeptiske til «pengeinnsamling» og til «de som vil ha penger». Ikke så rart. Alle har vel vært utsatt for påtrengende pengeinnsamlere eller hørt om kritikkverdig bistand.
Svada?
Dårlig samvittighet?
Pengene brukt opp i dyre kontorer som ikke får hjelpen frem?
Nei takk!
Din organisasjon og du som fundraiser, må samarbeide for å bygge et godt omdømme. Det handler både om hva dere sier, og hva dere gjør. For skal dere få givere, er dere avhengige av givernes tillit.
Vi kan hente gammel visdom fra oldtidens store læremester Aristoteles, for å forstå hva som skaper et godt omdømme. For Aristoteles var også opptatt av omdømme. Han sa, at skal du overbevise publikum, må du vise at du er til å stole på. Du må bruke det retoriske bevismiddelet etos, som betyr «karakter, sedvane, skikk».
Skal du skaffe og beholde givere, må dere fortjene deres tillit. Hvordan?
For det første, trenger dere «god dyd», ifølge Aristoteles. Eller areté, på gresk.
Dyd?
«Dyd» er et gammeldags ord, men konseptet trengs. Det som bor inni oss av holdninger og verdier, vil prege arbeidet vårt og hvordan vi blir oppfattet.
Det hjelper ikke at en bedrift bruker ord som løfter frem bærekraft, mens de brenner ned regnskoger i skjul eller forurenser noens drikkevann uten å ta ansvar. En organisasjons handlinger kommuniserer sterkt til giverne.
Som enkeltmennesker, som bedrifter og organisasjoner, trenger vi å bygge vår karakter. Vi må starte med oss selv. «Fremvise god dyd», selv når ingen ser oss. Og ta ansvar, når vi trår feil.
Det sa Aristoteles. Og det sa vel egentlig Jesus også. To talere mange har hatt tillit til.
Setter din organisasjon av nok tid til å bygge karakter? Hvor ofte løfter dere blikket og tenker over hvorfor dere trengs?
Et godt hjerte er en god start, men ikke nok, for å bygge et godt omdømme. Aristoteles sier vi også trenger «fronesis», som betyr god forstand eller kompetanse.
«Ja, tenke det; ønske det; ville det med; – men gjøre det! Nei, det skjønner jeg ikke!», sier Peer Gynt. Jeg ville ikke stolt på Peer Gynt. Han går utenom Bøygen og eier ikke gjennomføringskraft.
Giveren må stole på at organisasjonen har kompetansen som trengs for å ta gode valg og få hjelpen frem på rett måte.
Hvordan arbeider din organisasjon for å bygge relevant kompetanse i en verden som stadig endrer seg?
Vi merker det når folk vil oss godt. Vi trives rundt folk som vil oss godt. Vi fundraisere må vise giveren velvilje, eller eunoia.
Som fundraisere tigger vi ikke, og vi selger ikke avlatsbrev for samvittighetens skyld. Vi tilbyr tilhørighet, bekreftelse og mening, og vi lar giveren være med på noe stort.
Når giveren tar imot og vil være med, må vi vite å sette pris på dem.
Her er gode takkerutiner en del av løsningen for å bygge gode forhold. Les gjerne kollega Marius sine tips om takkerutiner her:
Gavevekst, steg for steg - men takk også i trappa!
Hvordan viser du giverne deres at de er viktige?
Suksessoppskriften for å fortjene publikums tillit er over 2000 år gammel, og det er enkelt å si det med vårt fagspråk. Vi må:
Bygge fundraising på gode verdier
Utvikle vår kompetanse
Verdsette giveren
Å fortjene givers tillit er et kontinuerlig arbeid. Det neste rådet fra Aristoteles er å snakke til giverens fornuft. Mer om det i neste innlegg.
Dette er andre innlegg i bloggserien «Retorikk i Fundraising». Du kan lese de andre innleggene i samlingen ved å trykke på en av boksene under: