Knif Fundraising | Del 3: Retorikk i fundraising

ved Eldbjørg Ukkelberg Rønneberg, tekstforfatter

…

Når du jobber med fundraising, har du sikkert mange viktige fakta du gjerne skulle ha lagt på bordet. Du har tall, statistikk, kunnskaper om årsaker og virkninger, samt gode tekniske løsninger. Du vil gjerne formidle alt, for å vise giveren at han eller hun kan være med på å løse verdens problemer sammen med dere. Det kan bli dyrt.

Ikke overvurder virkningen av fakta

Talekunstens far Aristoteles mente fakta, logikk og fornuft, eller logos, som det heter på gresk, er et av bevismidlene som må til for å overbevise. Det mener også vi i Knif. Fakta skal stemme og argumentasjonen være fornuftig.

Men…

Ikke overvurder tallenes tale. Og ikke tro at giveren sitter og venter på muligheten til å bryne seg på et vanskelig verdensproblem eller lære om organisasjonen din.

Fundraiser: Pass deg for disse 3 faktafellene:

For mange fakta

Giver blir beslutningslammet

Tall og fakta er upersonlige

Giver føler seg distansert

Komplekse og abstrakte problem som er vanskelige å forstå med hodet, eller ukjente ord og forkortelser

Glem hjertet også

Hvordan styre unna faktafellene?

Fokuser på 1 problem og 1 løsning. Fortell en historie giver bare kan følge.
Gi tall og fakta et ansikt, slik at rasjonelle argument blir emosjonelle.
Unngå fagord, komplekse begrep, forkortelser, akronymer og metaforer som kan skape misforståelser. Bruk klarspråk, slik at leser ikke bruker energi på å forstå hva du egentlig mener.

Konklusjon: "Don't make me think"

Boka «Don´t make me think» av Steve Krug handler om brukervennlighet og webdesign. I følge han, har ikke designere råd til at brukeren skal stoppe opp og tenke i det hele tatt:

«As a user, I should never have to devote a millisecond of thought to whether things are clickable – or not.»

Kanskje kan sitatet oversettes til fundraising?

«Som giver, burde jeg aldri trenge å tenke et millisekund på om jeg skal gi – eller ikke.»

Hva synes du?

Nei, dette blir for påståelig for meg. Giverne har da fri vilje og fornuft. Men her er et nytt forsøk:

«Som giver, burde jeg aldri trenge å tenke et millisekund på om min hjelp nytter – eller ikke.»

Og nettopp slik skal du bruke fakta i fundraising: Som et bevismiddel for å synliggjøre at giveren trengs.

Og så våkner en følelse i giveren. En følelse frivillige organisasjoner er avhengige av.

Jeg vil gi!

Dette er tredje innlegg i bloggserien «Retorikk i Fundraising». Du kan lese de andre innleggene i samlingen ved å trykke på en av boksene under: