ved Eldbjørg Ukkelberg Rønneberg, tekstforfatter
…
Jeg gir alltid en innsamler den samme hjemmeleksen: Issue, action, impact, urgency.
Formularet betyr: Hva slags problemer kan giveren være med og løse? Hva er løsningen? Hva vil skje når problemet er løst? Og hvorfor gi nå?
I dag skal jeg grave meg ned i gjørma. Hva slags problemer passer for fundraising? Og hvordan presentere dem?
Et problem må til
Alle fortellinger har et problem som må løses. Konflikter driver historier fremover. Uten et troll som ødelegger skogene, er det ingen helt som kan lure trollet og vinne prinsessa og halve kongeriket.
Gode historier gir mennesket mål og mening. Derfor er fortellinger et kraftig verktøy i fundraising. Du forteller giveren: Vær med og gi, så blir du del av den gode historien, der vi sammen løser ett av verdens problemer.
Det er problemet som er grunnen til at dere finnes
Dere som jobber i organisasjonen din finnes jo nettopp fordi mennesker har behov for dere. Og det skal dere vise frem.
Husk dette: giverne er sjelden opptatt av interne problemer dere måtte ha i organisasjonen, som underskudd eller sprekker i budsjettet. Ikke fortell om Organisasjonen. Vis heller hvorfor dere finnes, hvilke problemer dere er med på å løse.
Problemene må være lette å forstå
De beste problemene for fundraising er lette å forstå. Men mange av problemene i verden er jo egentlig litt innfløkte? Det kan vi komme rundt:
Nei, det er ikke så enkelt å forstå kompleksiteten i klimaforandringene. Men vi kan forstå at elefanter tørster fordi klimaet er tørrere, eller at folk blir hjemløse på grunn av flom. Og hit bør vi zoome. Til det konkrete individet som har et problem.
Da blir det også enklere for oss å føle på problemet. Og handle.
Fysiologiske behov først?
Som en tommelfingerregel kan vi si, at jo mer grunnleggende et behov er, jo enklere er det å samle inn penger. Behovet for mat i magen kan virke mer utløsende enn behovet for at noen får reise på tivoli.
Men ulike grupper kan reagere ulikt på ulike problemer.
Hvor gammel er den typiske giveren du ønsker å nå? Det kan ha noe å si for hvordan du bør fremstille problemet.
De eldste, som tilhører førkrigsgenerasjonen, har opplevd okkupasjon og materiell nød, Derfor er det lettere for dem å forstå fattigdom. Generelt sett, vil Olga på 80 heller gi penger til barnet som må legge seg sulten om kvelden, enn til ungdommene som trenger et fritidstilbud.
De som er under 50 er oftere vant til at mat og klær er selvfølgeligheter. De kan lettere gi penger til prosjekter som gir mennesker tilhørighet, kultur og muligheten til selvrealisering.
Problemet bør ikke være selvpåført
Ikke vis giveren et problem som skaper tanken: «Det er hans egen skyld. Han får ha det så godt». De fleste vil heller gi penger til en som har mistet huset i flom, enn til en som har fått pusteproblemer på grunn av røyking.
Problemet bør fremstilles med passe alvorsgrad
Presenter problemet som alvorlig nok til å bry seg om, men ikke som uovervinnelig. Og ikke man frem for mange vonde detaljer, slik at mottakeren snur seg bort for å beskytte seg selv.
For hva er vitsen med å gi, hvis du kjenner at du ikke kan løse problemet?
Problemet ditt trenger en god løsning
Nei, giveren din kan nok ikke fikse klimakrisen, inflasjon eller krig ved å vippse en hundrelapp.
Men kan giveren din hjelpe én som har falt utenfor samfunnet? Eller en familie som er hjemløs?
Det kan giveren gjøre noe med. Hvis du viser frem en god løsning. Og tipsa for å finne den gode løsningen, kommer i neste blogg.
PS: Dette er første innlegg om de grunnleggende elementene som må til for å lykkes med en innsamlingstekst: Issue, action, impact og urgency.
Kontakt Knif Fundraising
-1.jpg)
