Hva er da sant?
Når kan vi stoles på?
Hva gjør vi nå?
Vi som lever av å kommunisere, vi som sørger for pengene til de gode sakene. Akkurat nå skal vi tenke oss om. Nøye. For tilliten til sektoren vår er i fare.
Ja faktisk er tilliten i hele samfunnet i fare.
For vi kan knapt vite hva som er sant lenger.
Deepfakes er ikke lenger litt dradde videobilder av Barack Obama på en obskur høyreradikal nettside i Utah.
Deepfakes er lett tilgjengelig for oss alle.
Om vi vil bruke dem.
Å «fake» er ikke noe nytt i fundraising. I betydningen at vi har korrigert og justert for å gjøre et budskap nærere. Vi har croppet bilder, vi har klippet bort bakgrunner og vi har flettet inn KJÆRE JENS i begynnelsen av DM-en.
Så fenomenet er ikke nytt. Men der har alltid vært en kjerne av sannhet.
Vi - menneskene - har vært avsender, og så har vi brukt teknologi som (her kommer nøkkelordet:) ASSISTENTER.
Vi har flettet i Excel, opprettet utvalg i databasen, og dypetset bilder. Kanskje har vi noen ganger gått litt vel langt også tidligere (og forhåpentligvis lært av det) men der har alltid vært en kjerne av SANNHET.
Hva er poenget?
Jo, la oss fortsatt bruke teknologi som assistent, men ikke gå lenger enn at det fremdeles er sant det vi sier.
Assistenten kan hjelpe en designer å justere fargene på et bilde, hjelpe CRM-ansvarlig å ta det perfekte kampanjeutvalget - med rett kanal, utsendelsesklokkeslett og betalingsmåte for akkurat DEN giveren.
MEN når KI overtar,
når KI skriver hele teksten fremfor å være en språkhjelper,
når KI genererer hele bilder fremfor å være et teknisk hjelpemiddel,
når KI svarer på Giverservice (og giveren tror hun chatter med et menneske)
ja da har vi gått for langt.
Kan det bli penger av det? Javisst, i alle fall på kort sikt. Og snart kommer historiene om enormt vellykkede individuelt KI-genererte kampanjer.
Men det koster, og prisen vi betaler er tillit.
Derfor: Tegn deg opp en mental grense. Når KI ikke lenger er din assistent, men genererer noe helt av seg selv, da har du gått for langt.
Skal du da bruke materialet, bør det merkes.
Om du vegrer deg for å merke, ja da har du svaret.
For, du skal ikke lyve.