Det er kanskje en litt urettferdig karikatur, men har du noen gang mottatt et brev fra fylkeskommunen? Det hele er korrekt, det refereres til lovhjemler og du får vite hva du skal gjøre om du vil klage.
Det er ikke noe galt med brevet.
Men det er heller ikke så mye bra med det.
Etter over 20 år i frivilligheten er det ikke få mennesker jeg har fått møte. Og fellesnevneren for de fleste av dem er at de er varme, engasjerte, målrettede mennesker. Den typen som velger en bedre verden fremfor å kjøpe seg en større bil. Den typen som har evner, hjerte og mulighet til å gjøre karriere på mange områder – og i langt mer inntektsgivende bransjer enn frivilligheten.
Men så er det bare det da, at de har en brann i hjertet, en himmel over livet, en protest mot urettferdighet. Og dermed valgte de frivilligheten, og derfor blir de i den.
Dette er folka du gjerne ville havnet på en øde øy med, eller i det minste slått i hjel noen timer på Gardermoen når vinterstormene skaper forsinkelser.
Men så skal de skrive takkebrev til sine givere.
Og da blir de til Fylkeskommunen.
Ikke til å kjenne igjen.
Stivt, korrekt,
klinisk.
Ja vi glemmer så lett at de vi takker er våre venner. Vi er på samme lag, vi vil det samme og kjemper for det samme. Ja, de har faktisk gitt av pengene sine for å realisere det dere sammen drømmer om.
Og da kan du takke som til en venn.