ved Eldbjørg Ukkelberg Rønneberg, tekstforfatter
…
En potensiell giver holder et brev i hånden, en direct mail, eller DM, som du har vært med på å produsere. Hvor lang tid tar det før den havner i søpla?
Jeg skriver om papirformatet nå, for enkelhets skyld. Skriver du for nettet, vil prinsippa under være minst like viktige.
Øyet skanner teksten
Med brevet i hånden, skanner leserens øyne komposisjonen på siden. Øyet er en kresen superscanner. Presisjonen er imponerende. I løpet av et par sekunder, har leseren fått oversikt over en A4-side.
Der element skiller seg ut i designet, stopper øynene opp en ørliten stund. Leseren fikserer blikket sitt. Øyet kan fiksere blikket 5-13 ganger i løpet av de to kritiske sekundene.
Disse tre elementene kan avgjøre om teksten i det hele tatt blir lest:
1) Bilder
2) Overskrifter
3) Uthevinger
Det er designer som forstår hvor element skal stå på siden, for at leseren skal trekkes mot de viktigste delene i riktig rekkefølge. Designer vurderer også hvordan farger og fonter påvirker opplevelsen siden gir.
Men tekstforfatterens rolle er naturligvis også viktig for at teksten blir godkjent av den kritiske øyeskanneren: Vekker overskriften nysgjerrighet? Treffer de få ordene som blir utheva? Hvordan er forholdet mellom bilder, overskrifter og uthevinger?
Etter at øynene og hjernen har behandlet de tre viktige elementene, er dommen klar: Lese videre eller kaste?
Jeg tror det kommer an på om tekst og design til sammen gav et førsteinntrykk som fortalte leseren:
«Denne teksten angår deg».
Inkluderende utforming redder deg fra søpla
Gratulerer. De velvalgte ordene og bildet gjorde et godt førsteinntrykk. Hva nå? Hvor mange har evne, tid eller energi til å lese heeele brevet ferdig, hvert ord?
Hvis du har lest dette blogginnlegget helt hit, er sannsynligheten stor for at lesing går greit for deg, at konsentrasjonen din er sånn noenlunde akkurat nå.
For en god del mennesker er lesing alltid et strev.
Personer som har ulike vansker med lesing, konsentrasjon, syn, oppmerksomhet, eller som har et annet morsmål, utgjør en stor del av befolkningen. Men man har ikke mindre lyst til å gjøre verden til et bedre sted selv om man strever med lesing!
Ikke design teksten din utelukkende for mennesker med topp syn og høy konsentrasjonsevne. En lettlest og veldesignet tekst, vil bli lest av mange flere. Bilder, titler og uthevinger fremhever nøkkelinformasjon. Det fungerer som en lesehjelp.
For en rullestolbruker kan trappen til butikken skape en dårlig brukeropplevelse. Han eller hun kommer kanskje aldri dit igjen. For en dyslektiker, kan en massiv blokk med tekst uten lesehjelp, være like utilgjengelig.
Dyslektikeren vil få en bedre brukeropplevelse hvis du velger ord og utforming som støtter forståelsen og tydeliggjør budskapet.
Bildetekst
Jeg vil legge til et element til, som er viktig for forståelsen: bildetekst. Den blir ofte lest. En god bildetekst er: kort, konsis, og den viser frem hva som er sammenhengen mellom bildet og teksten.
Får bildet en god bildetekst, blir denne enheten som en liten historie i seg selv. Samtidig skal bildeteksten ikke si for mye. Det skal fortsatt være nyttig å lese resten av teksten. Tenk på bilde og bildetekst som en invitasjon.
Mer tilgjengelig for alle
Men noen av de interesserte, kommer ikke til å lese selve teksten, brødteksten, uansett hvor god invitasjonen er. Hvis lesing er krevende, kan det være at det bare er de elementene som skiller seg ut, som blir lest. Finner denne leseren tilstrekkelig informasjon i de elementene som skiller seg ut?
Noen kan få lyst til å støtte organisasjonen uten å lese brødteksten i det hele tatt – tenk på det når du utformer siden.
- ikke bare for dem som strever med lesing
En mer tilgjengelig tekst er mer tilgjengelig for alle, ikke bare den med spesifikke vansker.
Om du har for eksempel dysleksi i tankene når du utformer tekst, gjør du teksten enklere også for lesehesten som tilfeldigvis har lavt blodsukker eller veldig mye anna å tenke på akkurat nå.
Bevisst bruk av bilder, overskrifter og uthevinger har altså en annen funksjon enn å komme seg igjennom forbi den første skanningen som avgjør om teksten skal kastes eller ei. Det handler også om å tilby en god brukeropplevelse.
Mange DM-er vil havne i søpla, uansett hvor godt vi planlegger tekst og design. Men vi som samarbeider for å lage tekster for fundraising, kan arbeide for at tekstene er åpne for dem som har lyst til å bidra. La oss lage en tekst som sier:
«Velkommen. Her er det bruk for deg. Vil du være med?»
PS: SER DU AT EN GOD, GAMMELDAGS PS OGSÅ SKILLER SEG UT I DESIGNET?
Kilder
Dahl, C. Universell utforming. Vidi. https://vidi.no/blogg/universell-utforming-vart-ansvar/
Johansen, E. (2017, 15. mars). Blikket og komposisjonen. NDLA. https://ndla.no/article/9068
Kontakt Knif Fundraising
-1.jpg)
