Kanskje kjenner du deg igjen? Du har en sak du skal samle inn penger til, men hvordan skal du få skrevet en motiverende tekst? Du har kanskje noe informasjon om arbeidet fra flere steder. Noe ligger i et dokument, noe vet du selv for du kjenner arbeidet, og så har du noen bilder lagret rundt omkring. For meg er dette en kjent situasjon. Du har egentlig nok informasjon, men hvordan skal du få strukturert det slik at det ikke bare blir en tørr oppramsing?
Over 20 års erfaring som fundraiser har lært meg at der er noen spørsmål som må besvares, om jeg skal klare å bevege giveren til – nettopp – å gi.
Det første, og helt overordnede, er at jeg må fortelle en historie. Et menneskemøte. Teksten trenger en case, noe leseren kan identifisere seg med. Fakta, tall og data er gode hjelpere, men i sentrum må det være et menneske. For, mennesker gir til mennesker.
(Men frykt ikke, mennesker gir også til pandaer, om det er saken du arbeider for. Men de trenger å bli kjent med en panda.)
Så hvordan kan dette se ut i praksis da?
Vel, la meg bruke en utdatert karikatur (både bistandsfaglig, historisk, utviklingsstrategisk, ja nesten på alle vis: utdatert). Men eksemplet illustrerer hvordan denne strukturen kan brukes. Så hold deg for nesen (og gjenfortell aldri denne historien) og les:
ISSUE: De sulter i Afrika
ACTION: Vi vil sende mat
IMPACT: De blir mette, friske og glade
URGENCY: Lastebilen går neste uke, og vi mangler 30.000 kroner til diesel. Vil du gi en gave?
Et banalt, og som sagt på alle vis utdatert, eksempel. Men det viser hvordan du kan bruke denne metodikken. Husk bare at giveren skal få møte et menneske. Eller en panda.