Ønsker å velge etiske varer og bekjempe moderne slaveri

Åpen for god innkjøpsveiledning

En kvalitativ undersøkelse gjort blant 20 innkjøpsansvarlige i Norges Kristne Råds medlemssamfunn viser at menighetene ikke legger størst vekt på etikk og miljø i sine innkjøp, men at de er åpne for mer veiledning om temaet. Undersøkelsen er gjennomført av VON kommunikasjon på oppdrag fra Norges Kristne Råd (NKR) og hadde som formål å svare på spørsmålet «Hva kan Norges Kristne Råd gjøre for å gjøre det lettere for menighetene å gjøre etiske innkjøp?». Undersøkelsen er utført i forbindelse med Global Uke der tematikken siden 2016 har vært kampen mot moderne slaveri. Målgruppeundersøkelsen, som omfattet både små innkjøpere i lokale menigheter og større sentralledd, viser at «mangel på oversikt og kunnskap om hvilke alternativer som faktisk er etiske gjennomgående gjør det vanskelig å være trygg på at man tar etiske valg.»

Ikke overraskende

Prosjektleder for Global Uke i NKR, Elin Finnseth Sæverås, er ikke overrasket over det som står i undersøkelsen fra VON. – Det identifiserer et tydelig behov for lettere tilgjengelig informasjon om etiske produkter, merking og sporbarhet. Dette gjelder jo over hele fjøla for oss forbrukere, enten vi er enkeltpersoner, menigheter eller større innkjøpere, sier hun. Sæverås har forståelse for at det kan være vanskelig for mindre menigheter med få ressurser å sette seg inn i hvilke innkjøp som er bærekraftige. – Når merking, opprinnelse og produksjonsforhold ikke er informert om, blir det fort til at pris og kvalitet trumfe etikken. Det er forståelig – men kirkene kan ikke slå seg til ro med en slik situasjon.

Peker på Knif

Både Sæverås og flere av respondentene i undersøkelsen peker på Knif som en aktør som kan sikre at deres leverandører merker sine produkter etter kriterier som omhandler og ivaretar etikk og miljø. Knif sine avtaler benyttes av mange menigheter og kirkesamfunn og det er ifølge undersøkelsen høy tillit til at disse avtalene også ivaretar det etiske aspektet. – Vi er svært opptatt av bærekraft, og er blant annet med i Etisk Handel Norge. Det betyr at vi skal være aktive i å undersøke og forsøke å få kontroll på det som skjer i de verdikjedene som vi er en del av og at vi styrer etter etiske retningslinjer, sier kommunikasjonssjef Kåre Rønningen i Knif. Han forteller at Knif begynte å stille krav til sine leverandører og samarbeidspartnere på midten av 2000-tallet, og at det de siste årene har vært en sterk økning i fokus på bærekraft. – Det er ulike risikofaktorer for ulike land, bransjer og råvarer. Vi sjekker kontinuerlig at de vi har avtaler med har gode kontrollrutiner for å unngå brudd og forbedre eventuelle forhold som ikke lever opp til våre etiske retningslinjer. Avdekker vi noe søker vi dialog og forbedring. Det er da vi får til endring, sier han.

Ha en innkjøpspolicy

Rønningen har et klart råd til menigheter som ønsker å forbedre sine innkjøpsrutiner. – Dersom man ikke har gjort et ordentlig strategisk arbeid internt rangerer pris og kvalitet ofte over bærekraft. Det er viktig å ha etablert en innkjøpspolicy i organisasjonen, også for å sørge for at mest mulig av pengene går til formålet, sier Rønningen. Kommunikasjonssjefen har stor forståelse for at det kan virke uoverkommelig for små menigheter med kun frivillige å skulle sette seg inn i alt som har med etisk handel å gjøre. – Men man kan likevel ta en gjennomgang av sine innkjøp, lage regler og finne ut hva som passer. Så kan man ta for seg det man bruker mest penger på og prøve å finne ut hvilke risikofaktorer som finnes der. Rønningen gir Norges Kristne Råd honnør for det arbeidet de allerede har lagt ned for å hjelpe sine medlemssamfunn å gjøre etiske og bærekraftige valg. – Vi har over flere år hatt god dialog på dette området. Norges Kristne Råd har blant annet laget et utkast til en innkjøpspolicy som organisasjonene, uansett størrelse, kan ta med inn til seg og bruke for å tilpasse innkjøpene sine.

Noen betaler prisen

Å handle etisk og bærekraftig koster ofte litt mer, men både Sæverås og Rønningen påpeker at det man sparer er det noen andre som må betale. – Kanskje må vi snakke tydeligere og høyere om at vi kan ikke la være å handle etisk, bare fordi det koster litt mer. En arbeider er sin lønn verd. Det vil vi vel at andre skal praktisere, når vi får vår lønn? sier Sæverås. – Hvis ikke vi betaler ekstra er det noen andre som tar den prisen. Noen sørger for at varene blir for billige og det må vi tenke på når vi gjør våre vurderinger, sier Rønningen og legger til at prisforskjellene ofte minsker. – Her ser vi en effekt av at Knif over lengre tid har presset ned prisene også på de bærekraftmerkede produktene, sier han og oppfordrer menighetene til å sjekke om det faktisk er dyrere.

Knifs anbefalinger for etisk handel:

Gjør et strategisk arbeid internt og lag en innkjøpspolicy
Ta tak i litt om gangen så blir det ikke overveldende
Sett dere inn i hvilke råvarer, bransjer og land som har størst risiko for brudd på menneskerettigheter, skade på miljø eller korrupsjon. Start med de produktene dere bruker mest penger på eller der hvor risikoen er størst.
Sjekk ut nettsider som gjennomgår merkeordninger,for eksempel hos Framtiden i våre hender, og sett dere inn i hva merkene betyr.
Ikke bare ta det for gitt at etiske produkter er mye dyrere.Sjekk hvor stor forskjellen faktisk er.
Still krav til leverandørene,og hvis informasjonen ikke er tilgjengelig på nettsidene deres må dere etterspørre den.