Klare selv!

...

ved Marius Hammer, fagsjef Knif Fundraising

Hei du som er fagperson, leder eller styremedlem i en frivillig organisasjon. Sett over kaffen, for denne teksten er lang. Og den bryter sikkert alle reglene for hvordan en blogg skal skrives.

Og den er kanskje litt provoserende å lese. Der er vel minst to måter å reagere på. Om fire minutter, når du er ferdig med å lese disse ordene er du kanskje enten fornærmet, eller så har jeg lykkes i å provosere frem en refleksjon. Jeg ser frem til å høre fra deg om det!

- Jeg håper på det siste.

Og samtidig, for å begynne med det åpenbare: Jeg vet ikke alt.

Faktisk vet jeg nesten ingenting om deg og din organisasjon. Du vet best, og derfor stoler jeg på at du filtrerer bort det som ikke passer.

- Spis fisken og spytt ut bena, pleide mormor å si.

Det er helt naturlig å ville klare selv! Om du har hatt en 4-åring i hus så er det en velbrukt frase. Og det er bra. Det handler om å forme identitet og autonomi. Akkurat som det skal være.

Men så kommer det til et punkt hvor den holdningen må forenes med: Trenger andre!

For seksåringen skal ikke klare sin utdannelse selv, skolen trengs.

Niåringen skal ikke håndtere sin tannhelse selv, tannlegen trengs

Sekstenåringen skal ikke lære seg å kjøre bil selv, kjøreskolen trengs

Kommunikasjonssjefen skal ikke vaske kontorer, vaskebyrået trengs

-og database-leverandøren trengs,

-og regnskapsbyrået trengs,

-og forsikringsselskapet trengs.

Er du her ennå? Jeg vet at jeg er litt kryptisk, men jeg har et poeng.

For verden har blitt mer kompleks. År for år, tiår for tiår. Det er en realitet, og vi erkjenner det. Men vi handler ikke alltid på det.

For omstilling er like vanskelig som det er nødvendig.

Hva snakker jeg om?

Penger.
Penger til din organisasjon.
Gavekroner nå, og i fremtiden.

For vi har akseptert at vi trenger vedvarende tjenester og kompetanse utenfra. Jeg hører sjelden noen foreslå å si opp vaskebyrået, eller database-byrået, eller regnskapskontoret.

Men hvor mange ganger har du reflektert over at du ikke har et fundraisingbyrå?

Etter over 20 år i innsamlingsbransjen erfarer jeg at dette fremdeles er en fremmed tanke for mange. Og motargumentene er i min erfaring tredelt – kanskje er også dine det?

nemlig,

Stabilitet
Motargument: Det er utrygt å engasjere et eksternt byrå, for de kan når som helst avslutte, gå konkurs, sette opp prisene eller slutte å levere kvalitet.

Kompetanse
Motargument: Ingen kjenner oss som vi gjør. Vår kunnskap om egen organisasjon og givere er så unik at ingen kan erstatte våre folk.

Økonomi
Motargument: Aldri i livet om jeg vil betale dyre konsulentlønninger, mye mer enn jeg betaler folka mine i dag. Om jeg skal ta flere kostnader må jeg kutte et annet sted, og det er ikke aktuelt.

Jeg vet ikke om dette er dine grunner. Men dette er grunnene jeg har erfart etter over 20 år i innsamlingsbransjen.

Men - det stemmer ikke nødvendigvis.

Stabilitet
Mitt argument: Jeg leder Knif Fundraising. Vi er eiet av 64 frivillige organisasjoner, og Knif har eksistert i over 30 år. Vi er ingen døgnflue, men en felles satsning av frivilligheten selv. Der er ingen hedgefunds eller champagnedrikkende investorer som når-som-helst kan selge oss, legge oss ned eller tømme selskapet for verdier for å kjøpe én yacht til.

Vi er her, vi blir her, og tjener vi penger går utbyttet til frivilligheten selv.

Sett det i kontrast mot: Hvor lang oppsigelsestid har dine medarbeidere? Er det ikke slik at du når-som-helst kan miste dem alle på 3 måneders varsel om de sier opp? Hva skjer da?

Kompetanse
Mitt argument: Ja det stemmer. Ingen kjenner organisasjonen som dere selv. Dere har en historie, egenart og kultur som det tar lang tid å bygge opp. Derfor trengs dine medarbeidere.

Det er også grunnen til at vi ikke tar rene outsourcing-oppdrag innen fundraising. Vi insisterer på å ha fagfolk i organisasjonen å samarbeide med.

Men,

kompetanse på organisasjonen og dens arbeid er noe annet enn å ha spisskompetanse på alle fagfeltene og mulighetene innen fundraising.

For det er ikke lite én eller få innsamlingsmedarbeidere skal være eksperter på: DM, Online Fundraising, Individualisert dialog, telemarketing, dialogvennarbeid, takk- og lojalitet, analyse og innsikt, reaktivering av donorer, major donors, tekstutvikling, salgsdesign, konseptutvikling - og listen fortsetter og fortsetter.

Om du har en innsamlingsarbeider, er hun sannsynligvis kjempeflink på ett eller to eller tre av disse områdene. Men ingen er flink på alt. Og det kan koste millioner i tapte inntekter.

Vi er nå et team på ni personer som arbeider for våre kunder. Ni. Og ingen av oss er eksperter på alt innen fundraising. Men sammen - og  sammen med våre kunder - er vi det.

Økonomi
Mitt argument: Mange ganger de siste årene har Spleis vært i hardt vær fordi de tar betalt for tjenestene sine. De tar 6,5 % av innsamlet beløp (inntil et visst nivå).

Jeg får mange henvendelser fra kjentfolk om råd til private innsamlingsaksjoner. Det siste halvåret har jeg blitt kontaktet om behandling i utlandet for en syk nabo, om å lage en film om asylsøkeres kår og om å hindre at en mor med feil pass blir urettmessig deportert.

Og spørsmålet alle disse tre stilte er: Hvorfor skal jeg betale 6,5 % til Spleis??

Og mitt svar er: Det skal du gjøre. For det er bedre å sitte igjen med 93,5 % av 150.000,- enn 100 % av 5.000,-

For: Ja, god fundraising koster – men det lønner seg!

Vi har analysert utviklingen av våre kunder. Første året i vårt samarbeid øker våre kunder i gjennomsnitt gaveinntektene med 13 %. Det andre året er inntektene opp 30 %. Noen erfarer mer, noen mindre. Dette er gjennomsnittet.

Saken er at pengene jeg må fakturere deg for å lønne mine folk og utvikle våre metoder, er ikke en utgift.

Det er en investering.

For god fundraising lønner seg.

***

Så nå er jeg spent, lykkes jeg i å provosere frem noen nye tanker om hvordan din organisasjon kan vokse inn i fremtiden?

Eller har du mange spørsmål, ja kanskje motforestillinger?

Skriv meg en linje og SEND mailen som åpner seg, så hører du snart tilbake fra meg.

Jeg ser frem til en kaffeprat – kanskje vi kan lære av hverandre?

Hilsen Marius